Hva er osteopati

Osteopatisk forklaringsmåte

Kroppen er en funksjonell enhet. Det er dessuten en grunnleggende sammenheng mellom struktur og funksjon. Kroppens strukturelle integritet gjenspeiler individets helse. Forandringer i funksjoner kan føre til forandring i strukturen, likeledes som forandring i strukturen kan føre til forandring i funksjoner.

Når kroppens iboende selvhelbredende mekanismer er svekket, kan det oppstå funksjonsforstyrrelser (dysfunksjoner). Ifølge osteopatisk teori kan tap eller reduksjon av disse indre selvhelbredende mekanismer omsider føre til en prepatologisk situasjon, en dysfunksjon som er en forløper til sykdom. Det er en vesentlig forskjell på disse to fasene.

En ubehandlet dysfunksjon kan føre til en patologisk situasjon. En dysfunksjon i et eller flere av kroppens systemer (muskel/skjelett, indre organer, neurofysiologiske, kraniosakral, psykologiske, osv.), kan for øvrig forårsake eller være årsak til en dysfunksjon i andre systemer i kroppenOsteopaten arbeider med et bredt spekter av manuelle tester og mobiliseringsteknikker lokalisert på bindevev i bevegelsesapparatet, organsystemet og kranio- sakralsystemet.

Målet er å finne årsakene til symptomene og gjennom behandling å normalisere funksjons- og bevegelsesforstyrrelser og søke å gjenvinne kroppens fysiologiske balanse.Osteopati har lange tradisjoner i USA. Medisinstudenter kan etter preklinikk blant annet velge denne fagretningen.

Osteopaten benytter hendene til å normalisere bevegeligheten i kroppens ulike vev. Det gjøres gjennom tøyninger, mobilisering, manipulasjon, muskulære teknikker, isometriske/isotoniske teknikker, artikulære teknikker, myofaciale avslapningsteknikker, funksjonelle teknikker, strain/counterstrain-teknikker, elastisitetstester på kraniale bein (kranial osteopati) og kjeveleddsteknikker. De ulike osteopatiske undersøkelteknikkene korreleres mot hverandre for å gi et best mulig grunnlag for utvelgelse av behandlingsteknikker.

Disse teknikkene inndeles i tre kategorier: parietale, viscerale (fasciale) og kraniale. De muskulære teknikkene har som hovedmål å få senket spenningen i muskelvev, øke elastisiteten og bedre sirkulasjonen i vevet.

Manipulasjon er en teknikk med liten kraft og stor hurtighet, som brukes til å frigjøre fastlåste ledd. Slik senkes muskelspenningen, og sirkulasjonen øker i de aktuelle vev. Mobilisering omfatter flere forskjellige teknikker avhengig av hvilken anatomisk struktur man ønsker å stimulere til økt bevegelighet.

Artikulære teknikker (manipulasjon uten impuls) brukes dersom bevegeligheten er redusert i ledd. Dette bedrer den lokale leddmobilitet og sirkulasjon.

Dersom bindevevsstrukturer rundt organer innehar forminsket bevegelighet, vil man bruke mobilisering som behandlingsmåte. Dette er visceral eller fascial osteopati. Den aktuelle delen av kroppen blir da gjentatte ganger tøyd og beveget i riktig retning.

Det er vanlig å tro at babyer og barn ikke har strukturell stress på kroppen sin, da de er så unge. Realiteten er annerledes. Fødselen er en av de mest stressfulle påkjenninger i livet. Babyen må motstå enorme krefter når den skal presses ut gjennom den naturlige motstanden som finnes i fødselskanalen. Hodet vrir og roterer mens det passerer gjennom bekkenet, på sin korte men stressfulle vei ut av fødselskanalen. Babyens hodet har enestående muligheter til å absorbere disse påkjenninger ved en vanlig fødsel. Til å reduser belastningen på hodet glir noen av de myke beinstrukturer i hodet over hverandre og de kan bøyes mens babyen er på vei ut. Babyens hake er vanligvis bøyet ned på brystkassen for å redusere diameteren på hodet. Mange nyfødte har en merkelige form på hodet, men formen korrigerer seg selv vanligvis etter noen dager.

Det er ikke alltid slik at hodets form blir normalt og symmetrisk igjen, spesielt etter en komplisert fødsel ( f.eks. med sugekopp ) og barnet må leve videre med en viss form for stress i hodet sitt og påfølgende symptomer.

Oftest oppsøker pasienten en osteopat for lidelser i muskel- og skjellettsystemet som for eksempel: ryggsmerter, nakkesmerter, bekkensmerter, hodesmerter, skulder-arm-problemer og hofte-kne-ankel-problemer. I tillegg behandles ofte fordøyelsesproblemer.

Hos kvinner kan osteopatisk behandling benyttes ved: premenstruelle smerter, barnløshet, underlivssmerter som følge av bekkenløsning (under og etter svangerskapet) eller inkontinens.

Barn behandles særlig for kolikksmerter, hyperaktivitet, lese- og skrivevansker, balanseproblemer, konsentrasjonsproblemer og problemer i fordøyelsessystemet. Hvis en skade er av en slik art at vevet er ødelagt, vil osteopaten stimulere kroppen til å erstatte eller utjevne den påfølgende funksjons-/bevegelsesforstyrrelsen.

Osteopatene samarbeider med fagpersonell innen konvensjonell medisin og henviser til skolemedisinsk behandling dersom dette er nødvendig.Enkelte kan få en forbigående reaksjon etter osteopatisk behandling, slik som influensalignende symptomer, tretthet, uopplagthet og lett smerte økning.

Egeninnsats og samarbeid mellom osteopaten og pasienten er viktig.Første konsultasjon varer vanligvis én time. Antall behandlinger vil variere avhengig av pasientens problemer, og hyppigheten kan variere fra f.eks. to ganger per uke evd akute plager til én per seks uker ved mer kroniske plager.

Hva slags symptomer kan behandles med osteopati:

Nyfødte: Torticollis ( skjev nakke ), asymmetrisk hodeskalle, «KISS-barn»: Slike symptomer som arter seg mest tydelig i muskel-skjellet systemet, er ypperlige å behandle med osteopati. Vanligvis går disse symptomer sammen med mere difuse symptomer som står beskrevet under.

Urolighet, unormalt mye skriking, små-irriterthet: Barnet kan føle seg ukomfortabelt, med et konstant press i hodet, som blir verre mens det ligger med hodet ned.

Spiseproblemer: Det tar lang tid å mate barnet, det føles om det ene måltidet går over i det neste. Nervetrådene som går til tungen passerer gjennom en liten kanal før de går ut av hodeskallen og kan bli mekanisk irritert.

Sykdom, kolikk, unormal mye promping: Å ikke være i form, regelmessig lett feber, oppsprut av melk etter måltidene, mye luft i fordøyelsessystemet. Disse symptomer kan oppstå på grunn av en irritasjon av nervetråden som forsyner fordøyelsesorganene med informasjon. Nervetråden forlater hodet gjennom en kanal der også 2 andre nervetråder og ca. 95% av hodets venøse blod går gjennom.

Søvn problemer: Barnet sover kun i korte perioder, og sover ofte lite på dagtid (eller natten !). De våkner av det minste og årsaken kan være at spenningen i bein- og membransystemet (i hodet) holder nervesystemet i et konstant allert stadium.

Eldre barn – Betennelser: Det krever mye av kroppens reserver hvis man har et konstant stress i hodets strukturer, som gjør at immunsystemet svekkes og barnet lettere kan få betennelser, eksempler er:– ørebetennelser, som oftest er det en mekanisk blokade ved en av hodets beinstrukturer som hemmer «røret fra Eustachian» til å drenere vekk væske fra mellomøret til selve nesen.- bihule og tannproblemer, hos de som konstant puster gjennom nesen, de som konstant er tett i nesen eller hvor nesen alltid renner, der er det som oftest en kranial ubalanse.Adferdsvansker, lærevansker:
Dårlig konsentrasjons evne, hyperaktivitet, urolighet, det er ubehaglig for disse barna når de er for lenge i en og samme stilling. For mye stress i hodets strukturer kan være med til å omforme normale motoriske mønstrer.

Hodeverk, ubehag og smerter: Hodeverket begynner som oftest i 7-8 års alderen, voksesmerter, lett mottakelig for skader, betennelser i muskelskjellet systemet.

Astma: Lett mottakelig for betennelser i lungene. Behandlingen er med til å forbedre lungefunksjonen, redusere betennelsestilstanden, og er med til å redusere anfallene.

Legg igjen en kommentar