Om matintoleransetesten

Praktiske spørsmål:

Spørsmål: Hvem bør ta testen?

Svar: Test deg selv på symptomkalkulator.no om du får en totalsum over 45 poeng, eller 8 poeng eller mer på en rubrikk kan tyde på at du har for mye antistoff IgG i blodet som kan skyldes matintoleranse/lekktarm, og vi anbefaler deg på det sterkeste å bestille indikatortesten.
symptomkalkulator

Spørsmål: Hvordan tas testen?

Svar: Du tar en blodpøve via ett lite stikk i fingeren din. Ditt blod blir send til vårt laboratorium i England, og der analyseres dette på hvor mye antistoff ditt blod inneholder mot de forskjellige matproteiner.

Spørsmål: Hvor lang tid tar det før jeg får mitt skreddersydd kosthold?

Svar: Tiden vi må ta høyde for er postgangen i både Norge og England, analyseringstid på laboratorium og tiden det tar å skreddersy et kostholds forslag til deg. Vi anslår at det som regel tar ca. 3 uker før du får resultatet tilbake.

Hva påvises

Spørsmål: Hva påvises med testen?

Svar: Vi påviser hvor stor mengde antistoff IgG produseres i kroppen mot spesifikke matproteiner.

Spørsmål: Hvorfor forårsaker mat en IgG respons?

Svar: Vanligvis blir maten under fordøyelsesprosessen brutt ned til sine bestanddeler som f.eks. aminosyrer, glyserid osv. Disse passerer harmløst gjennom tarmen og ut i blodet. Men; noen ganger vil små fragmenter av bare delvis fordøyd eller ufordøyd mat passere gjennom tarmen og ut i blodet der de blir oppfattet av immunsystemet som å være ‘fremmede’. Immunsystemet reagerer med å lage antistoffer (IgG’er). For noen pasienter vil betennelse eller irritasjon i tarmen gjøre slik at delvis fordøyd mat kan lekke inn i blodet. Denne tilstanden kalles ‘lekkende tarm syndrom’ og disse pasientene har oftest høye nivåer av antistoffer mot mange mattyper.

Spørsmål: Finnes det noen form for forskningsresultater som støtter denne testen?

Svar: Ja, en rekke studier viser mat IgG antistoffer i utviklingen av matreaksjon og kroniske sykdommer som eksem, leddbetennelser og tykktarmskatarr.

Spørsmål: Har det vært gjort noen forsøk som støtter denne testen?

Svar: En uavhengig studie, gjort i 1998, studerte symptomreduksjon for over 2000 individer som fulgte en eliminasjons diett basert på matintoleranse IgG testen. Studien viste at mer en 70% av pasientene rapporterte en betydelig reduksjon av symptomer etter å ha eliminert den type mat som ga høye IgG nivåer i testen.

En annen uavhengig studie, gjort i September 2009, viste at flere en 75% av 5000 individer redusert sine plager i moderat til stor mengde etter å ha tatt en slik test og lagt om kostholdet etter det. Her ble også linken mellom det vi spiser og utviklingen av kroniske betennelses symptomer i kroppen bekreftet.

Spørsmål: Hvorfor kommer noen typer mat fra en matfamilie opp som positiv (f.eks. soya, snittebønne eller nyre) selv om den ikke er spist på flere år og det ikke er noen reaksjon på andre typer mat fra samme matfamilie (f.eks. linser, johannesbrødtre, peanøtter eller erter) som blir spist?

Svar: Mens noen typer mat fra samme matfamilie kan være så antigenisk like, slik at antistoffer fra den ene kan gi kryssreaksjoner med en annen type mat, vil de også inneholde antigeniske forskjeller avhengig av hvor nært slektskapet er. Derfor er det mulig at mattyper som har ført til sterke antistoffreaksjoner, som forblir påviselige selv om de ikke har blitt spist på flere år, ikke kryssreagerer med andre typer mat fra samme matfamilie. Noen antigener er også i mindre stand til å sette i gang en immunrespons enn andre. Det vil si at de er mindre antigenisk og, som et resultat, antistoffproduksjonen mot dem er mindre.

Legg igjen en kommentar